Bibelen, en fantastisk historie

Hvis du noen gang har tilbringt en natt og to på et hotell, er det stor sjans for at du har kommet borti The Gideons International Bible som ligger nøysommelig plassert på titusenvis av hotellrom verden over.

The Gideons International har holdt på med dette arbeidet i flere år. De har kalkulert en levetid for hver Bibel på opptil seks år og 2300 lesere. Svært fornøyelige tall!

Selv bodde jeg på et hotell i London for noen uker siden og tok meg tiden til å lese The Gideons International Bible side 11 "ABOUT THE BIBLE" eller "Om Bibelen". Jeg ble så imponert over hvor dyktig formulert og velskrevet introduksjonen deres til Bibelen var, at jeg måtte ha en kopi av det med meg. Og nå har jeg oversatt det hele til norsk slik at du også skal få nytte av dette;


Om Bibelen

"Dens komposisjon

Bibelen er en samling av 66 forskjellige bøker og brev, skrevet over en periode på cirka 1500 år, som kulminerte omtrent 100 år etter Jesu død og oppstandelse. Den er inndelt i Det Gamle testamentet (de første 39 bøkene) og Det Nye testamentet (de siste 27 bøkene).

Bibelen har bestått tidens test, den ultimate testen for ethvert literært verk. Den ble ferdig sammensatt for nesten 2000 år siden, men er pr. i dag den mest leste bok og også den bok som går lengst på tvers av kulturer.

Dens skribenter

Det var mange forskjellige skribenter til Bibelen, som både levde og skrev i forskjellige land. De kom fra forskjellige livsveier, og likeså, sosiale kår. En skrev historie, en annen biografi; andre skrev igjen rundt teologiske emner, andre poesi, flere skrev profetier. Noen skrev rundt filosofiske emner, andre skrev historier om opplevelser, reiser og romantikk.

De fleste av dem hadde ingen kontakt med hverandre og kunne ikke på noen måte vite at når deres del ble satt sammen med de andres deler som èn stor bok, ville den være fullkommen, med alle bøker i samstemt doktrine, lære og profeti."

(Times magasin skrev en artikkel om dette på 80-tallet, der de skrev rundt Bibelens treffsikkerhet i profetiene som er regnet for å være 99,7 %. De siste 0,3% er feilmarginer i oversettelser over lengere tidsperioder. Red. anm.)

"Dens forfatter

Kristne tror at Bibelen er Guds egne ord fordi Jesus Kristus trodde det. Han refererte konstant til Det Gamle testamentet i sin lære. På alle måter viser Hans egne ord om Det Gamle testamentet at han trodde på hele dets historiske nøyaktighet og Guddomelige autoritet. Her følger tre (av mange) vers som viser Jesu holdning til Det Gamle testamente, kjent blant jødene som "Loven og Profetene".

1. Matteus 5:17-19. Her understreker Jesus lovens autoritet
2. Lukas 24:27. Her understreker Jesus profetenes ord om Hans komme
3.Johannes 5:39, 40. Her snakker Jesus om profetene som peker på Ham selv som kilden til det evige liv.

Han gav også sitt autoritetssegl til Det Nye testamente før det ble skrevet:

1. Matteus 28:19, 20. Her gav ham disiplene fullmakt og påbud til å fortelle alle nasjoner "alt det jeg har befalt dere." Dette ville vært helt umulig for mennesker å gjøre uten at alle sanne skrifter om Jesus ble satt sammen til en hel bok.

2. Johannes 14:26. Her gav Han sitt løfte om Den Hellige Ånds komme og at DHÅ ville lære og minne dem om "alt det jeg har sagt dere".

3. Johannes 16:12-14. Her gav Han sitt løfte om at DHÅ ville lære dem om de ting som de ikke var klare for å høre og forstå der og da, men som var en vital del av Hans lære.

Derfor er det slik, at å tro Jesu egne ord om seg selv som Guds sønn, er det samme som å tro på bibelens Guddommelige autoritet.
Videre skrev Paulus "Hver bok i skriften er innblåst av Gud" (2 Tim 3:16), og det er tydelig å se fra Peters andre brev 3:16, at Peter tok Paulus sine brev for å tilhøre skriften (Bibelen).

Dens oversettelse

Bibelen, eller deler av den, har nå blitt oversatt til over 1600 forskjellige språk og dialekter. Det har også blitt en god del forskjellige oversettelser fra Wycliffes tid og utover. Den mest brukte oversettelsen over tid er King James utgaven. Denne oversettelsen var resultatet av 48 forskjellige lærdes arbeid, hyret inn for oppgaven av Kong James 1. Oversettelsen, som ble ferdig i 1611, er enestående i skjønnhet og kraft slik den uttrykker seg, sammenlignet med andre bøker på det engelske språket.

Dens innhold

Bibelen er historien om Guds åpenbaring til mennesket. Det er ikke primært en historiebok, men dens historier om Guds handling med individer og nasjoner er like treffende på dagens moderne samfunn, slik de har vært i alle tider siden deres nedskrivelse.

Den er ikke primært sett en vitenskapelig bok, men den motstrider aldri vitenskapelige fakta. Noen av dens erklæringer viser at den har en grunnleggende forståelse for vitenskapens verden som skribenten ikke kunne hatt uten en Guddommelig åpenbaring."

(I Jobs bok erklærer Gud at Han er den som løser Orions belte, noe som tok mennesket flere tusen år å finne ut av. I dag er det et kjent faktum at Orions stjerner er på vei i fra hverandre, som en beltespenne som åpner seg. Red. anm.)

"Den er ikke primært sett en filosofisk bok. Det er ingen steder i Bibelen der det argumenteres for Guds eksistens gjennom avanserte tankeprosesser. Allikevel, den Gud som Bibelen åpenbarer, har hatt personlige vennskap med mange av Bibelens individer så vel som mange av de største tenkere som noen gang har levd, og likeså, millioner av ordinære mennesker verden over.
Den taler til ethvert menneske, fra de enkleste nivåer av forståelse til de mest sostifikerte.

I Det Gamle testamente blir temaet om menneskets forløsning fra dets syndeskyld åpenbart mer og mer etterhvert som Gud bretter ut detaljene rundt hvordan han svarer til mennesker og nasjoner. I Det Nye testamentet kommer alt som Det Gamle testamentet forutså til rystende virkelighet. Gud selv kommer til jorden som mennesket Jesus Kristus.

Jesus, som er Gud og menneske på samme tid, blir avvist av alle og til slutt korsfestet. Tredje dag oppstår han fra de døde i overlegen triumf. Han sender sine disipler ut med DHÅ`s kraft for å forkynne evangeliet om menneskets frelse ved hans blodsutgytelse.

De store visjonene i Åpenbaringen, bibelens siste bok, forsterker de advarsler som Gud har gitt igjennom hele Bibelen om konsekvensen av å ikke vende om fra sine synder og be om tilgivelse."

Mennesket er beviset i seg selv...

Har det noen gang slått deg hvorfor mennesket, helt uavhengig av kultur og muligheter for kontakt med andre folkeslag, har drevet med ofringer siden så langt tilbake som vi kan se?

Er ikke det rart?

Hva slags grunntanker eller grunnleggende følelser har drevet mennesker, fra inkaene i Sør-Amerika til vikingene i Skandinavia, i å ofre til deres guder?

Hvis vi ser på den sekulære tolkningen av vårt opphav, burde det strengt tatt være svært individuelle følelser hos vikingene i det kalde nord og indianere i sør. Men slik er det ikke.
Om evolusjonen hadde vært tilfelle, kunne vi også ha avskrevet denne ofringstanken som mangel på intelligens. Vi kunne sagt at vikingene og aztekerne ikke visste bedre, men da får vi et enda større forklaringsproblem: Hvorfor ofrer mennesket idag også?

Vi kan ta den synlige varianten først; Hvis vi drar til India, Mekka, Tibet eller andre deler av det fjerne østen og Asia, finner vi myriader av menneskelig ofring. Enten ofrer de til et stort antall avguder slik de gjør i hinduismen, eller så ofrer de all sin tid og all sin dyd for godhetens skyld slik at godt kommer tilbake, slik buddhistene gjør (karmafilosofien). En siste variant er muslimenes pilegrimstur til Mekka som er èn av de fem søylene i Islam. Alle må ofre. Også kristne, ifølge den katolske kirke.

Mennesket har altså grunnleggende følelser som strekker seg på tvers av kulturer og store hav. Den grunnleggende følelsen kalles for samvittighet og "fingeravtrykk". Vi lengter etter nærhet med hverandre. Vi lengter etter å lette vår samvittighet. Vi lengter etter å finne svar på hvorfor vi er her, om vi er skapt eller om alt er tilfeldige tall som klarte å presse seg sammen til en ufattelig avansert formel for liv.

I vesten ofrer vi i det skjulte. Her finnes egne sider på internett der du, som anonym, kan lette trykket for all din dårlige samvittighet til alle som er villige til å lese det du skriver. I Usa er dette kjent som moralism and therapy, eller moralisme og terapi, en erstattning for et gudeoffer. Men hvorfor skulle vi bry oss om det vi gjør? Hvorfor skulle vi tenke på godt og ondt?

Ingen kan ofre nok for å behage Gud. Ikke fordi Gud ikke vil, men fordi Han ikke kan motta all din kjærlighet og all din tilbedelse og alle dine gode gjerninger som god nok betaling for din syndeskyld. Derfor ble Jesus, den førstefødte, forbannet og forlatt av sin Far i det høye, på et kors. Så kom altså det ultimate offeret til jorden. Gud måtte ofre sin eneste sønn for vår syndeskyld, slik at vi skulle gå fri.

Mika 6:6-7
6 Hva skal jeg ha med
når jeg trer fram for Herren
og bøyer meg for Gud i det høye?
Skal jeg komme til ham med brennoffer,
bære fram årsgamle kalver?
7 Bryr Herren seg om tusener av værer,
titusener av oljebekker?
Skal jeg ofre min førstefødte for min synd,
min livsfrukt for min overtredelse?

Du bør passe deg...

Tilfeldigheter finnes ikke. Enten det, eller så finnes det ingen Gud, og om det finnes en Gud, men samtidig også tilfeldigheter på alle måter, så er han ikke allmektig og hvis vi da snakker om Bibelens Gud, så må han isåfall lyve om seg selv.

Derfor må vi som kristne konkludere med at det ikke finnes tilfeldigheter i Guds handling med mennesket. Ikke noe menneske er på et tilfeldig spor med tilfeldige terningkast-hendelser. Om så er, blir Romerbrevet 8:28 ugyldig, men det er en annen sak.

Så la oss fortsette litt med den tankegangen om tilfeldige ting i ditt liv;

I ditt liv har du fått det meste servert på et sølvfat. Alle ting som er godt er gitt av Gud. Du har mat på bordet, du har tak over hodet, du har nok penger til en datamaskin slik at du kan lese dette innlegget og du har mulighet til å ta en utdannelse. Det har du kanskje gjort og er i full jobb. Du har muligens en ektefelle, du har kanskje barn og til og med en katt?

Med andre ord, Gud har gitt deg mye godt og likeså har han gjort med meg.

Men pris oss, vi er jo helt supre kristne. Klager aldri. Blir aldri sinte på Gud. Blir aldri opprørt over at ondt får godt og godt får ondt hos mennesker. Vi klager aldri når strømprisene skyter i taket og maten i skapet er borte, for er det slik ringer vi litt hit og dit og vips, så er det økonomiske fort i orden igjen. Vi får alt vi trenger servert på et sølvfat i dette landet.

Hvor ofte takker du Gud for det? Hver morgen når du står opp? Hver dag før frokost?

I mine øyne er vi alle en skam fordi vi ofte, uten å blunke, tillater oss å bemerke at hver gang noe holder på å gå galt så blir Gud så fjern og uvirkelig. Hvor er han?

Er det ikke rart hvordan en mann som Paulus ble slått, plaget, pisket, steinet, mobbet, uthengt, baksnakket og torturert uten at han noen gang klandret Gud for dette? Paulus så på det som en ære å få lide for evangeliets skyld! Vi går ham en lang gang i helt motsatt rettning litt for ofte,
og med en gang noen av oss møter smerte, har vi så altfor lett å rive ned all form for takknemlighet mot Gud og erstatte den med aggresjon eller sinne. Hvordan våger vi å gjøre det?

Rom 8:32
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

For å komme til et vendepunkt: Alle ting som er godt i ditt liv er gitt av Gud og vår Far i himmelen sparte ikke sin eneste Sønn. Han måtte lide og utgyte blod for å utslette din og min syndeskyld.

Når vi klager på høye bensinpriser og kalde vintrer, blir det patetisk i det store perspektivet. Om du har alt du trenger og om du er frelst av nåde alene, da bør du passe deg så du ikke lar deg rive med av kompromisslovsang til Gud...

Priser du ham bare når du har det godt, mens når smertene kommer så er det ikke nok med å bare klage?

Er jeg urimelig synes du? Israelittene klaget jo både høyt og lavt i fangenskapet i Babylon og under slaveriet i Egypt. Er veien mellom norske forhold og slaveri og fangenskap så kort? Er veien mellom norske kristne og kristne i indiske slummer enda kortere?